I teknisk videoanalyse og driftskontroll er et av de mest tilbakevendende problemene at overvåkingssystemer viser feil tid på opptakene. En utbredt misoppfatning blant driftspersonell og eiendomsforvaltere er at den innbrente tidsstempelet (OSD) i videoruten representerer absolutt sann tid. Målinger viser imidlertid at frittstående DVR- og NVR-enheter nesten alltid avviker fra sann tid med flere sekunder eller minutter.
Årsaken finnes i maskinvarens RTC (Real-Time Clock). Kamerasystemer benytter som regel enkle 32,768 kHz kvartskrystaller. Disse krystallenes svingetakt påvirkes direkte av temperaturen i serverrommet. Ved temperaturvariasjoner kan oscillatoren drifte med 20 til 50 ppm (parts per million), noe som tilsvarer et tidsavvik på 1 til 2,5 sekunder hvert eneste døgn. I løpet av noen måneder vokser dette til flere minutters feilvisning.
I tillegg driftes mange overvåkingsnettverk isolert fra internett uten tilgang til NTP-tidsservere. Når det skiftes mellom sommer- og vintertid, eller skuddsekunder inntreffer, oppstår det akutte avvik mellom kameraer som dekker samme område.
Metode for beregning av tidsavvik (Delta-T)
For å etablere en etterprøvbar tidslinje benyttes en fast matematisk metode: 1. Referansebilde mot atomur: Et verifisert UTC-ur (for eksempel fra en offisiell atomursserver eller GPS) holdes foran kameraet mens skjermvisningen fotograferes. 2. Beregning av differansen (ΔT): Avviket mellom systemets tid ($T_{\text{DVR}}$) og referansetiden ($T_{\text{Ref}}$) beregnes formelt som $\Delta T = T_{\text{DVR}} - T_{\text{Ref}}$. 3. Lineær interpolering av drift: Ved opptak over lengre perioder beregnes driftstakten for å justere tidsstemplene matematisk over hele tidslinjen.
Dette sikrer at hendelser i videoopptak kan synkroniseres nøyaktig med adgangskontrollsystemer, alarmlogger og sensorer med millisekundpresisjon.